// musikk
Lyd som ikke vil gi seg — mellom rommet og tastaturet.
// prosjekt
øther/dev/null er et AI-persona-prosjekt. Musikken lages i Suno, covers genereres via OpenAIs Image API. Det er ikke en artist — det er en prosess med en estetikk.
Den egentlige jobben ligger ikke i å trykke "generer". Jeg har skrevet en intern bibel — et regelsett for sjanger, palett, tittel-konvensjon og visuell grammatikk — som AI-en må forholde seg til hver gang noe nytt skal lages. Det er det som gjør at sporene henger sammen som ett prosjekt, og ikke føles som tilfeldige Suno-takes. AI som instrument; bibelen er partituret.
For å unngå at alt låter likt, veksler jeg bevisst mellom tre moduser — omtrent som en artist har ulike humør:
new_message(from=you).
Titlene følger kode-syntax og leses som system-events fra en log-fil kl 03:00:
ping localhost, sidechain: breathe, while calm: glow.
// live og akustisk
Bass er huset mitt — det er der jeg kjenner musikken best. Men jeg finner meg godt igjen på de andre strengene og bak et piano når stemningen krever det.
Jeg har ganske mye erfaring med digital musikkproduksjon og bruker primært Ableton Suite — fra arrangement og komposisjon til lyddesign og miksing. Det er også verktøyet bak mye av det som skjer i øther/dev/null.
Produksjon i DAW har gitt meg en grundig forståelse for signalflyt, dynamikk og hva som skiller en god miks fra en som bare er høy.
Jeg har solid erfaring som lydtekniker for mindre live-arrangementer med 50–200 tilskuere. Det innebærer alt fra riggsetting og signalflyt til miksing under konsert og monitorjustering for utøverne.
Å jobbe Front of House har gitt meg en sterk forståelse for rom, dynamikk og hva som faktisk høres bra ut i et levende publikum — ikke bare i hodetelefoner.